TBO - traumebevisst omsorg

En overdose god omsorg (TraumeBevisstOmsorg)

De tre pilarene i traumebevisst omsorg

Ungdommene trenger DEG som ansatt, frivillig og medmenneske. Se Dr. Howard Bath – psykolog og tidligere barneombud i Australia – forklare hvor viktig du er, som menneske, i møte med barn og ungdom som har opplevd vanskelige ting.[1]


Som ansatte og frivillige i KUP møter vi sårbare ungdommer, samtidig som disse ungdommene både er ressurssterke og handlekraftige. På samme måte som alle ungdommer, vil ungdommene i KUP ha behov for trygge voksne som både bryr seg om dem, hjelper dem med å regulere følelser og bidrar til gode opplevelser av mestring. Ungdommer har et sterkt ønske om å være normale, føle seg normale og bli behandlet som normale. Dette gjelder selvfølgelig også ungdommene våre i KUP. Og gode og trygge relasjoner er viktige når vi står i, og lever med, store påkjenninger i livet. Dette gjelder for oss alle. Bath presiserer at desto sunnere relasjoner ungdom har, jo mer sannsynlig er det at de vil komme seg etter store påkjenninger og utfordringer i livet, og trives. Han poengterer at dette er uavhengig av hva ungdommene har opplevd og hvilken livssituasjon de er i. «Å være normal er å høre til,» sier H. Bath, og «vi må hjelpe barna til å føle at de er del av det normale samfunnet.» Se Bath forklare hvorfor her.[2]

Howard Bath påpeker at ungdom som har vært utsatt for store påkjenninger aller mest trenger trygge voksne og omgivelser som gir dem trygghet, gode relasjoner og deltakelse i gode sammenhenger. I tillegg er opplevelser av mestring (coping), som blant annet inkluderer hjelp til å regulere følelser, grunnleggende.
I denne artikkelen forklarer han hvorfor.[3]
Se også Bath forklare det på en enkel måte i denne filmen.[4]

 

Hovedprinsippene for traumebevisst omsorg er basert på de tre pilarene som Bath snakker om i denne filmen, og er utviklet ut fra omfattende forskning på barn og unge utsatt for traumatiske opplevelser, eller store påkjenninger i livet. Bath presiserer at traumatiserte barn trenger denne type omsorg i særlig grad, men at det samtidig er en modell som beskriver grunnleggende behov hos alle barn og unge. Traumebevisst omsorg har derfor ikke først og fremst fokus på hvem som er – eller hvem som ikke er – traumatisert, men fokus på omsorg, og vi trenger alle en overdose god omsorg når vi opplever store påkjenninger i livet. Pilarene Bath snakker om – trygghet, relasjoner og mestring – bygger på en traumeforståelse om hva store belastninger gjør med oss mennesker, og så er fokus på behov og hva vi trenger for å oppleve heling og vekst.

 

De tre pilarene i traumebevisst omsorg er følgende:

  1. Trygghet. Første fokus og mål er at ungdom er trygge og at de føler seg trygge. Det dreier seg dermed ikke om hva andre definerer som trygt nok, men om hva ungdommene selv opplever som trygt. Vi snakker om Opplevd Trygghet. Ungdommene avgjør selv hvem som for dem er en trygg person og hva som oppleves som trygge omgivelser. Trygghet er dermed nært forbundet med den neste pilaren.
  2. Sammenhenger involverer relasjoner basert på tillit til omsorgsfulle voksne og jevnaldrende, så vel som deltakelse i gode sammenhenger i samfunnet som skole og fritidsaktiviteter.
  3. Mestring (Coping)[6] innebærer unges kapasitet til å møte livsutfordringer og regulere følelser.

Bath fremhever at hver av de tre pilarene er nært forbundet. Det kan ikke være noen opplevd trygghet i fravær av gode relasjoner og positive sammenhenger. Og opplevelser av mestring (coping) og evne til å regulere sterke følelser, utvikler seg bare i gode relasjoner. Se H. Bath (2020 – «Å være en del av oss») forklare betydningen av å være en del av samfunnet og delta i gode sammenhenger: https://www.youtube.com/watch?v=cJh5wbth7Rs

Betydningen av inkludering i gode hverdagsaktiviteter og sammenhenger er også noe Bath (2015) fremhever i artikkelen: «The Three Pillars of TraumaWise Care: Healing in the Other 23 Hours». Her løftes de tre pilarene fram som kritiske faktorer for å skape omgivelser som legger til rette for heling og vekst: Trygge relasjoner og gode sammenhenger, gode hverdagsaktiviteter – de 23 timene – har langt større betydning enn den eventuelle ene timen med terapi, poengterer Bath (se artikkel i vedlegg).

 

Vårt arbeid i KUP har som mål å gjøre en forskjell for ungdommene i «de 23 timene»; i hverdagene, i gode møter og aktiviteter med både trygge voksne og andre ungdommer. Og når vi skal arbeide og møte ungdommer med en tilnærming basert på traumebevisst omsorg, er det enkelte begreper, forståelsesrammer og pedagogiske verktøy som kan være til hjelp for oss.

 

Smerteuttrykk: Traumebevisst omsorg vektlegger at uforståelig eller problematisk atferd hos ungdommer kan være et smerteuttrykk. Ungdom kan oppføre seg vanskelig eller uforståelig fordi de bærer på vonde opplevelser de kanskje ikke har kontroll over. Atferden kan være uttrykk for en stor smerte eller frustrasjon. I møte med ungdom som har slike smerteuttrykk, kan det være hjelpsomt å tenke at de gjør så godt de kan. Smerteuttrykk viser til at vi som mennesker gjør ting for å dempe smerte, uttrykke smerte eller regulere følelser som er ubehagelige. En viktig påminnelse kan være at: «Barn er ikke vanskelige, men de kan ha det vanskelig.» Denne profilfilmen fra RVTS Sør sier noe om dette og hva som da kan hjelpe.

https://www.youtube.com/watch?v=Jfq6-nS65RY[7]

 

Som både ansatt og frivillig i KUP må vi tåle slike smerteuttrykk. I tillegg til å tenke at ungdommene vi møter kan ha mange ulike smerteuttrykk, kan det også være nyttig å bli kjent med og jobbe med egne reaksjoner og tåleevne, og hvordan vi som ansatte og frivillige kan hjelpe hverandre med å stå i tøffe situasjoner. Det kan da være nyttig å tenke at: «Det finnes ikke umulig ungdommer, men utilstrekkelige voksne.» Vi føler oss alle utilstrekkelige innimellom, og fellesskapet i KUP med vår klare verdiforankring og åpenhet i organisasjonen, skal også romme dette. Enkle pedagogiske verktøy kan være til hjelp for oss i forhold til å forstå og jobbe med både egne og ungdommers smerteuttrykk. Toleransevinduet er en slik modell. 

 

Toleransevinduet er et godt begrep og verktøy for å forklare traumefeltet på en lettfattelig måte. Alle mennesker har et sånt «vindu». Dag Nordanger forklarer toleransevinduet på en god måte i denne filmen.[8]

Når vi er normalt aktivert, er vi oppmerksomt til stede, vi kan konsentrere oss og lære nye ting. Hvis vi er over toleransevinduet, er vi for høyt aktivert. Og er vi under vinduet, så er aktiveringen for lav. De fleste av oss er både over og under toleransevinduet innimellom, men vi klarer ofte å regulere oss tilbake i toleransevinduet før ubehaget blir for stort. Men når man har vært utsatt for traumatiske belastninger, slik som mange ungdommer i KUP, så fører dette gjerne til et smalere toleransevindu. Da blir aktiveringen ofte høy, og kroppen mobiliserer til å flykte eller å bekjempe en fare. Dette kan føre til mye uro og konflikter. I motsatt fall, så havner man gjerne under vinduet og aktiveringen synker til et minimum. Dette kan for eksempel komme til uttrykk ved at ungdom bare blir i senga og ikke orker å stå opp.

[9]

 

Å gå nærmere

Traumebevisst omsorg handler om gode menneskemøter der vi som ansatte og frivillige i KUP går nærmere, der vi tåler sterke følelser, der vi er opptatt av hvordan ungdommene har det og hva vi kan bidra med, og der vi aldri gir slipp og gir opp, men er der for ungdommene våre over lang tid.

 

I traumebevisst og god relasjonell omsorg er det å gå nærmere et bevisst og viktig valg, noe denne filmen fra RVTS Sør illustrerer: https://www.youtube.com/watch?v=-Jp4FFVfXo0[10]

 

Et eksempel på god praksis

En ungdom ble invitert inn i fagutviklingsarbeid i en kommune. Han deltok blant annet i jobbintervjuer ved ansettelser i kommunens botilbud for sårbare ungdommer. I intervjusituasjonen rollespilte denne ungdommen seg selv og sine smerteuttrykk, og søkere på stillingene i boligen måtte rollespille og takle utfordringene i situasjonene som da oppsto. Rollespillet ble avsluttet med denne guttens budskap til søkere på stillingene:

 

«Dere som er her, dere skal ikke ha en slik jobb hvis dere har det for å betale et huslån eller fordi dere vil kjøpe en ny bil.

Dere må være her med hjertene deres.

Dere tror kanskje ikke at dere søker på den viktigste jobben i verden, men for oss er dere de aller viktigste.

Dere er som Guder.

Dere er med på å bestemme om jeg blir ingeniør eller en gategutt.»

 

Samme gutt sa også noe om hva som betydde noe for han i relasjoner til ansatte i boligen. Om en av de ansatte sier han: «Vi krangler, men han kommer alltid tilbake til meg – han tåler meg.»  Den ansatte gjør nettopp det vi som foreldre gjør overfor våre egne barn; den ubetinga kjærligheten vi har til våre barn gjør at vi tåler – og kommer tilbake – uansett! Og der er vi i KUP, med kjærligheten til og omsorgen for våre ungdommer!

 

 

[3] RVTS Sør (2020) De tre pilarene i traumebevisst omsorg, https://rvtssor.no/aktuelt/294/de-tre-pilarene-i-traumebevisst-omsorg/

[5] Illustrasjon: Pedlex

[6] Mestring er det mest nærliggende og dekkende norske begrep for «coping».

[8] RVTS Vest (2014) Traumefeltets nyttigste verktøy? https://www.youtube.com/watch?v=ugC4EdmsKWc

[9] Illustrasjon: Pedlex